Utvikling er en studie i ydmykhet. - Gi meg din hånd, og jeg vil spørre deg hvordan jeg kan fylle den
Av Kristine Hovda, journalist
Det er mange fattige mennesker i verden. Altfor mange. Og noen av oss er mer engasjerte enn andre i å hjelpe dem. Men utviklingsarbeid er mye mer enn å gi noen et brød. I mange land opplever bistandsarbeidere og misjonærer problemer, både med hensyn til myndighetene og lokalbefolkningen. Noen steder ønsker man ikke å slippe dem inn, andre steder saboterer aksjonister arbeidet og gjør det utrygt å leve. Og noen steder slipper fattigdommen tilsynelatende aldri taket, til tross for endeløse prosjekter og håndsrekninger. Hvorfor er det slik? Hvorfor har vi fremdeles fattigdom i verden?
Har FN svaret? FN mener å ha svaret. I en rapport fra 2004 ble det konstatert at det viktigste arbeidet som kan gjøres i kampen mot fattigdom, er å lære folk å bli mer liberale. For å sikre bærekraftig utvikling, fred og stabilitet i en globalisert verden, er det nødvendig å omfavne det kulturelle mangfoldet snarere enn å undertrykke det, ifølge FN. Og de som oftest møter undertrykkelse, er homofi le, kvinner, politiske radikale og religiøse minoriteter. I klartekst betyr dette: Ikke-demokratiske regimer preget av fattigdom må gi slipp på konservative tradisjoner for å bli med på utviklingsfesten. Og vil du ikke tilpasse deg, får du klare deg alene.
Begrenset frihet Men den kulturelle friheten gjelder bare til et visst punkt. Det er ikke slik at alle meninger er velkomne. For hør bare hva FN-forsker Ragnhild Imerslund skriver: “... retten til å leve ut sin kulturelle identitet bør aldri legitimere nedarvede tradisjoner som kommer i konfl ikt med eller bryter med menneskerettighetene” (Aftenposten 16.07.2004). Hvorfor er dette problematisk? Vel, Imerslund sier egentlig at menneskerettighetene er Gud.
Utvikling – økonomisk vekst? Vi skriver om utvikling. Begrepet i seg selv fortjener en liten tankerekke. For en liberal, vestlig intellektuell er det normalt å tenke på utvikling som økonomisk vekst. Et lite nettsøk på Google bekrefter påstanden: Opp kommer nettsteder som Din Utvikling A/S, et konsulentfi rma som skal hjelpe bedrifter til å tjene enda mer penger. Spør du en buddhist om hva utvikling innebærer, vil du sannsynligvis få et ganske annet svar. Selve buddhismens kjernepunkt er å lære seg å gi slipp på det materielle. Bare slik kan en dø fra seg selv og oppnå nirvana. Enkelte lesere vil kanskje innvende at buddhismen representerer en provoserende likegyldig holdning til omgivelsene. Om dette er det mye å si. Poenget i denne sammenhengen er likevel at det er store kulturelle forskjeller med hensyn til hva man tenker som framgang og utvikling.
“Utviklingsarbeid er mye mer enn å gi noen et brød ...”
Den som ikke er observant på det, vil fort oppleve ”å tråkke i salaten”. For er vi nå så sikre på at alle mennesker ønsker innlagt vann og strøm? Gjør vi mennesker en uforbeholden tjeneste ved å introdusere markedsøkonomi, effektivitet og fi rkantede hus for dem? Hvilke verdier har ikke den vestlige verden tapt i form av fellesskap, samhold, livskvalitet og respekt for tradisjoner i jaget etter mer?
Når hjelp trengs Denne diskusjonen blir selvfølgelig tåpelig når mennesker sulter. Den som ikke har mat i magen, bryr seg lite om prinsipielle diskusjoner. Og det burde være en selvfølgelighet at vi alle trår til når andre lider. Men slik er det dessverre ikke. For hvordan kan man slippe til i et katastrofeområde med mat og klær når landets styrende mistenker en for å være meningsmisjonær?
Kritikk mot misjon Kritikken mot vestlige misjonærer har vært sterk de senere årene. Og mye av kritikken er helt på sin plass. Alle gode intensjoner hjelper ikke om en med Bibel som argument har rasert tradisjoner, ødelagt kulturskatter og påtvunget fattige mennesker hvite, vestlige skikker. Og alt fordi man holdt et brød i hånden. Men de som oftest har kritisert misjonærene, er nettopp de vestlige intellektuelle. Og det disse ikke ser er at de er i ferd med å gjøre akkurat den samme tabben. Forskjellen er bare at det ikke er Bibelen man slår folk i hodet med. Det er FNs menneskerettighetskonvensjon.
Bruk visdommen Det er ingen hemmelighet at Tibetmisjonen arbeider under pressede politiske omstendigheter. Det kinesiske regimet har klare formeninger om hvilke religiøse og politiske meninger som er akseptable, og uønskede standpunkt slås hardt ned på. Kina har møtt sterk kritikk for sin økonomiske modell, for torturen i fengslene og for undertrykkelsen av religiøse minoriteter. Denne artikkelforfatteren mener ikke at løsningen er stilltiende å akseptere alt dette. Men i arbeidet for utvikling blant verdens fattige gjelder det å slipe øksen, slik Forkynneren skriver, og bruke visdommen. I stedet for å kreve at alle skal tenke som oss, ville det kanskje være en ide å følge Jesu eksempel og spørre: – Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?
Meny
