HimalPartner (tidl.Tibetmisjonen) regner pionerenes utreise i 1938 som sin begynnelse. Da reiste Edin C. Alfsen (bildet) og David Westborg inn i det østlige Tibet.


Mange misjonsvenner og –grupper i Norge sto bak dem i bønn og med økonomiske bidrag. Krig og kinesisk overtakelse satte en stopper for videre arbeid, og senere forsøk på tradisjonelt misjonsarbeid i Tibet har vært umulig. Arbeidet stoppet likevel ikke med grunnleggernes korte opphold i Tibet. Tibetmisjonen lever i beste velgående, mer enn 70 år etter, båret oppe av trofasthet mot et kall som i over et halvt århundre ikke har latt seg realisere.

Men etter at Tibet hadde lukket seg, åpnet et annet land under Himalaya-fjellene seg. Nemlig det hinduistiske kongedømmet Nepal. I 1955 startet Tibetmisjonen arbeid under paraplyorganisasjonen United Mission to Nepal arbeid i landet, også blant tibetanske flyktninger. Siden den gang har Tibetmisjonen sendt ut en rekke misjonærer som har gjort en betydelig innsats innenfor helse, undervisning og vannkraft og industrireising. Vår første misjonær i landet, Ingeborg Skjervheim, ble høyt respektert for sin innsats som jordmor og sjukepleier i Tansen-distriktet gjennom over 30 år. De første som kom etter henne, var Tullis og Odd Hoftun. Vannkraft-ingeniøren så muligheter i landet, og har vært den sentrale skikkelsen i Tibetmisjonens satsing på kraftutbygging, industri og yrkesopplæring tilpasset industriens behov. Fra 1998 har organisasjonen hatt et annet misjonsfelt, nemlig Tuva, en autonom russisk republikk som ligger rett nord for Mongolia.